Jobb og inntekt i utlandet? Dette bør du vite om norske skatteregler

Hvert år drar tusenvis av nordmenn til utlandet for å jobbe. Reglene for arbeid i utlandet er kompliserte, og reguleres av individuelle skatteavtaler med hver oppholdsland. Under slike arbeidsopphold er det også viktig at man gjør seg kjent med reglene for medlemskap i folketrygden, og unngår situasjoner der man risikerer å miste medisinsk dekning.

Avtalene inkluderer også mye annet – slik som prosedyrer for informasjonsutveksling mellom landene. Man skal derfor aldri anta at norske myndigheter ikke har tilgang til utenlandske skatteopplysninger.

Les videre for å lære mer om reglene for arbeid i utlandet, og hvordan du går frem i din kommunikasjonen med norske skattemyndigheter.

Bestem ditt skattemessige bosted

Norge har undertegnet en rekke individuelle skatteavtaler med utenlandske nasjoner, og disse varierer i både omfang og innhold. Vi har for eksempel en skatteavtale med USA som stammer fra 1971, og den fastsetter detaljerte vilkår for beskatning i hvert land. Målet er å unngå dobbeltbeskatning, gjennom et felles reglement.

Skatteavtalen med USA følger et mønster man ofte ser i andre avtaler, nemlig at bostedet til skattyter er den viktigste faktoren. Avtalen har til hensikt å bestemme skattyters “tilknytning” til hvert land, og individets skattemessige tilhørighet. Som regel er man skattepliktig til det landet hvor tilknytningen er sterkest – som betyr det landet hvor man har fast bosted, bankkontoer, familie og lignende.

Under skatteavtalens artikkel 3 – punkt 2 a) heter det følgende:

“Når en fysisk person i henhold til bestemmelsene i punkt (1) er bosatt i begge Kontraherende Stater (USA), gjelder følgende regler: a) Han skal regnes for bosatt i den Kontraherende Stat hvor han har sin faste bolig. Hvis han har en fast bolig i begge Kontraherende Stater eller ikke i noen av de Kontraherende Stater, skal han anses for bosatt i den Kontraherende Stat hvor han har de sterkeste personlige og økonomiske forbindelser (sentrum for livsinteressene)”.

Legg spesielt merke til siste del av paragrafen som sier “sentrum for livsinteresse”. Disse bestemmelsene kan være vage, og det anbefales derfor at man konsulterer profesjonell hjelp før man fatter en endelig beslutning.

Litt om særavtaler

Hvert land har i tillegg egne særavtaler for utvalgte yrkesgrupper og besøkende. Vi kan bygge videre på USA som eksempel, der blant annet studenter og lærere er underlagt egne bestemmelser for opphold og arbeid.

For eksempel har norske studenter rett til midlertidig arbeidsopphold i USA, som kalles OPT (Optional Practical Training). I henhold til skatteavtalen med Norge er studenter fritatt fra beskatning inntil 5 år, som betyr at inntekten i hovedsak skal beskattes i Norge. Derimot finnes det unntak i loven, som sørger for gjennomskjæring i de tilfeller hvor norske studenter har en sterkere tilknytning til USA, eller har oversteget 5 års grensen.

Norge har i tillegg flere særavtaler med nordiske land, som regulerer opphold for sine borgere. Disse avtalene kommer på toppen av EØS avtalen, som regulerer flyten av varer, tjenester og arbeid innad i EU sonen. Som EØS medlem har norske statsborgere rett til å arbeide innad i EU, der inntekten beskattes i bostedslandet – etter kildeskattmodellen.

Som regel vil også skattesatsen være lavere ved jobb i utlandet – som blant annet skyldes en redusert trygdeavgift. Standard inntektsskatt i Norge tilsvarer 36 prosent av inntekt, men i utlandet er det ofte snakk om betydelig lavere summer. Disse satsene fremgår i de fleste tilfeller i skatteavtalen med hvert respektive land, enda det finnes unntak.

Kreditmetoden versus skjerming av inntekt

Når din utenlandske inntekt skal beskattes, finnes det to metoder å velge mellom. Den første kalles kredittmetoden, og har til hensikt å motvirke dobbeltbeskatning ved midlertidige opphold. Et vanlig scenario er at norske arbeidstakere først betaler skatt til landet hvor de oppholder seg. Deretter dokumenteres denne innbetalingen til norske myndigheter, som trekker fra beløpet på skatteseddelen. Slik unngår man dobbeltbeskatning av inntekt ved utenlandsopphold.

For å benytte kreditfradraget må du fylle ut skjema RF-1147 gjennom Altinn. Her kan du kreve fradrag for skatt betalt i utlandet for både inntekt og formue. Skjemaet ligger tilgjengelig i elektronisk format, og med utfyllende informasjon om hvordan man går frem.

Skjerming av inntekt oppstår derimot når man regnes som “skattemessig bosatt” i utlandet. Som nordmann har man global skatteplikt i 3 år etter utflytting, men det betyr ikke at man er nødt til å skatte på all inntekt. Oppfyller man vilkårene for skattemessig bosted, slipper man å betale skatt til Norge – enda det følger en del konsekvenser.

For det første må du melde flytting i Folkeregisteret, som betyr at du mister rett til gratis helsehjelp og andre sosiale stønader. For det andre må du kunne dokumentere skattemessig bosted i utlandet, med krav om bekreftelse fra bostedslandets myndigheter. Norske skattemyndigheter vil ofte kreve et såkalt “skattebevis” – som best kan sammenlignes med et offentlig bekreftelse på at du er skattemessig bosatt i et annet land. Disse reglene er strenge, og norske myndigheter har vist både evne og vilje til å utfordre slike skattebeslutninger.

Skal man være skattemessig bosatt i et annet land kan man heller ikke være midlertidig boende. Denne løsningen passer derfor best for emigrerte nordmenn som velger å bo permanent i utlandet, uten fast bolig i Norge. Man må i tillegg belage seg på krav om å kunne dokumentere betalt inntektsskatt, og eventuelt avtale om huslån/ husleie. For å kreve inntekten skjermen kan man heller ikke oppholde seg i Norge for lenger enn 3 måneder av gangen – noe vi ofte hører om i media. Flere emigrerte nordmenn har opplevd å bli tvangslignet av norske myndigheter etter å ha brutt bestemmelsene om opphold i landet.

Rett til helsehjelp

I hovedsak mister du medlemskapet i Folketrygden etter 12 måneder utenlands, med mindre du tilhører en unntatt gruppe. En konsekvens er at du ikke lenger kan kreve helsehjelp fra norske myndigheter, og må kjøpe forsikring på egenhånd. Forutsatt at arbeidsoppholdet er av midlertidig karakter, vil du ha gratis rett til helsehjelp i bostedslandet dersom du oppholder deg innenfor EU. EØS avtalen stadfester at alle borgere har rett på lik helsehjelp i oppholdslandet som de ville mottatt i hjemlandet. Denne regelen har en 3-måneders grense for turister, men utvides automatisk ved arbeidsopphold som overskrider grensen.

Vær samtidig oppmerksom på forskjellen i behandlingsstandard. Noen europeiske land har et helsesystem med en standard som ligger langt under det man kan forvente i Norge. Det kan derfor lønne seg å stifte privat helseforsikring, slik at man kan oppsøke private klinikker hvis man blir alvorlig syk.

Noen enkle tips til deg som flytter utenlands

  • Sørg for å kunne dokumentere arbeidsforholdet med skriftlige avtaler, som kan fremvises ved forespørsel fra myndigheter i hvert land.
  • Husk at du mister medlemskapet i Folketrygden ved opphold som overstiger 12 måneder.
  • Ikke søk om skjerming av inntekt med mindre du faktisk regnes som skattemessig bosatt i arbeidslandet. Norske myndigheter kan anse dette som skatteunndragelse.
  • Husk å oppgi hele inntekten til norske myndigheter, enda du ikke har jobbet i Norge.
  • Vær forberedt på å betale dobbel skatt før du søker om tilbakebetaling fra norske myndigheter.
  • For studenter, pensjonister, akademikere og andre grupper finnes det særavtaler som regulerer beskatning og arbeidsforhold. Konsulter deg derfor med skattemyndighetene hjemme før avreise.
September 4, 2017