Hva skjer med finansielle markeder når krig bryter ut?

Investorer skyr usikkerhet, og hvis det er én ting som får de til skjelve – så er det krig. Vi lever i en verden fylt av konflikter, og de strekker seg helt fra Koreahalvøya til paramilitære kampanjer i Sør Amerika. For finansielle markeder kan slike konflikter føre til store prissvingninger og økt usikkerhet, med påfølgende børsfall. Ringvirkningene er store og påvirker alt fra vareforsyningen til valutahandel og styringsrenter.

Akkurat hva som skjer med finansielle markeder når krig bryter ut, er umulig å spå. Likevel finnes det en rekke faktorer som påvirker utfallet, og disse kan du lese mer om her. Vi har tatt en nærmere titt på historiske data, og samtidig forsøkt å spå konsekvensene av en moderne konflikt.

Dette vil skje med aksjekursen

Følgende skjema er et sammendrag av forskjellige indekser og historiske data. Det inkluderer blant annet femårige amerikanske statsobligasjoner og børsindeksen Standard & Poor.

Det blå feltet indikerer “fredstid” og hvordan aksjeverdiene utviklet seg. Det røde feltet representerer krigstid, og påfølgende verdiutvikling. Merkelig nok har aksjer hatt en mer stabil verdiutvikling i løpet av perioder med krig. Verdt å merke seg er også forholdet mellom tid og avkastning. En normal effekt av krigføring er et umiddelbart fall i aksjeverdier, som deretter henter tilbake den tapte verdien innen kort tid.

Første og andre verdenskrig var preget av av enorme lidelser og økonomiske tap. Noen sektorer klarte seg likevel relativt bra, gitt omstendighetene. I den vestlige verden var økonomien preget av industriproduksjon, og nasjonale myndigheter som drev etterspørselen oppover. Siden 1960 tallet har vi derimot sett en omjustering i vestlige økonomier, som blir stadig mer serviceorienterte. Innenlands produksjonen av varer har blitt outsourcet til østen, der særlig Kina, Vietnam og Bangladesh er viktige produksjonssteder. Konsekvensen er at den militære etterspørselen etter vareforsyning vil ha mindre å si for økonomien. Det skyldes vestlige økonomier ikke lenger produserer mange av de varene militæret behøver.

Alt handler om usikkerhet

Når USA invaderte Irak i 2003 hadde landet lagt bak seg en periode med økonomisk stagnasjon og usikkerhet. Det siste året hadde børsindeksene falt med over 20 prosent, med stor usikkerhet knyttet til USA sine videre militære trekk. Da invasjonen var et faktum fjernet det faktisk deler av usikkerheten, og ble mottatt som et godt tegn av investorer. Når det kommer til usikkerhet, er det i stor grad knyttet til lokale økonomiske konsekvenser. Et godt eksempel vil være den teoretiske konflikten mellom Nord Korea og USA.

Skulle USA gå til krig mot Nord Korea, er det stor sjanse for at konflikten vil inkludere bruk av atomvåpen. USA vil antakeligvis ikke bli påført sivile tap av betydning, men vi kan ikke forvente at det samme vil skje med Japan og Sør Korea. Analytikere spår massive tap av sivile liv og infrastruktur dersom Nord Korea går til angrep på nabolandene sine. Det vil ha en direkte effekt på valutaen Won (Sør Korea) og Yen (Japan). Bedrifter som kjøper varer og produkter fra disse landene vil antakeligvis se at tilgangen strupes, om enn midlertidig. Innenlands etterspørsel etter varer og tjenester vil også mest sannsynlig strupes, inklusive produksjonen.

Geopolitiske konsekvenser

For norske investorer vil det merkes på avkastningen dersom en storkrig bryter ut i det fjerne østen. Oslo Børs vil gå i rødt, og investorer vil trekke penger ut av selskaper, derivater og andre finansielle instrumenter. Renten på utvalgte statsobligasjoner vil stige, og da spesielt når det kommer til Japan og Sør Korea. Det skyldes at risikoen for mislighold stiger, da krigføring har en negativ effekt på de involverte parters statsfinanser.

Mange land har også lånt ut massive mengder med penger til noen av de involverte landene. Kina vil også mest sannsynlig trekkes inn i krigen, da de deler en lang grense med Nord Korea. I takt med at rentene stiger på statsobligasjoner, blir det enda dyrere å låne penger på det åpne obligasjonsmarkedet. En kan også forvente at prisen for råvarer vil skyte i taket, om enn midlertidig. Gull, sølv og andre edelmetaller anses som en “trygg havn” når økonomien preges av usikkerhet.

Et interessant faktum er det at markedseffektene styres av hvilke land som involveres i konflikten, og stedet hvor krigen finner sted. For utvalgte råvareprodukter kan krigføring ha store konsekvenser, slik som olje og gass. Målt i antall produserte fat olje og kubikkmeter med gass, er midtøsten en dominerende region. Når krig bryter ut i dette området har det også stor innvirkning på den globale produksjonen, med påfølgende prisstigninger. Her kan også OPEC ha mye å si – et oljekartell som inkluderer noen av verdens største produsenter. Hvis ett av kartellets medlemmer mister produksjonsevnen, vil de eventuelt kunne heve produksjonen. Kartellet har likevel en interesse av å holde oljeprisen på et høyt nivå, så det anses som usannsynlig.

Skulle krig bryte ut i midtøsten, for eksempel mellom Israel og Iran – er det flere ting som vil skje med globale finansielle markeder. For det første vil prisen på olje og gass stige i været, som igjen skaper problemer for vestlige økonomier. Transport, lagring og energibruk blir mer kostbart, med negativ effekt på en rekke bransjer. For norske statsfinanser vil det derimot kunne ha en positiv effekt, da Norge er en viktig produsent av olje og gass.

Krigen vil også føre til store svingninger i aksjekurser, og spesielt blant selskaper som produserer fossilt drivstoff. Hvis prisene på fossilt drivstoff stiger, vil det også føre til at aksjekursen går oppover for selskapene. Geopolitisk kan vi også forvente en rekke andre konsekvenser, blant annet i form av økte flyktningstrømmer. De siste årenes konflikter i midtøsten har blant annet ført til en stor folkevandring til europeiske land.

September 8, 2017